Ulike former for naturalisme
1. Naturalisme og dens rolle i vitenskap
Natualisme er troen på at enhver årsak er en 'naturlig' årsak. I denne betydning innebærer ikke 'naturlig' å eksistere i naturen, men heller at årsaken er av materiell natur. I følge naturalisme, må alle årsaker i siste instans reduseres til fysikkens virkning på materielle objekter og krefter. (McMullin, 2011)
Bilde 1. Konsekvenser av filosofisk naturalisme
Naturalisme deles ofte i to ulike retninger, filosofisk (metafysisk) naturalisme og metodologisk naturalisme. Filosofisk naturalisme erklærer at naturalisme, slik definert innledningsvis, er slik virkeligheten er. Som en følge av dette eksisterer verken Gud, sjel, ånder eller noen fri vilje. Den siste er bare et uttrykk for vår uvitenhet om fysikk som styrer vår retning, eller er en utvekst av tilfeldigheter av kvante-årsaker.
Metodologisk naturalisme på den annen side, gjør ikke noen forutsigelser om hva som eksisterer eller ikke. Metodologisk naturalisme sier at når vi bedriver vitenskap, skal vi handle som om naturalisme var gyldig. Det innebærer at som del av sin metodologi, skulle vitenskap eliminere alle emner som ikke er gyldig innenfor naturalisme.
Mens filosofisk naturalisme er en metafysisk posisjon -den beskriver naturen i virkeligheten og forteller hva som eksisterer og ikke, så er metodologisk naturalisme en prosedyre- posisjon. Den beskriver hva slags enheter som kan komme i betraktning og hvilke typer av årsaker og krefter som er gyldige innenfor rammeverket.
2. Vitenskap og metodologier
Vitenskap er ofte definert og markert ved sine metodologier (Kojonen, 2016). Problemet er ofte at markerings-kriteriene kutter på uheldig vis. Det kan være at når et markerings-kriterium anvendes for å skjelne vitenskap fra ikke-vitenskap, så fjerner det ofte noe fra vitenskapens ideer og interessesfære, som intuitivt forbindes med vitenskap. Alternativt kan markerings-kriteriet inkludere noe som intuitivt synes atskilt fra vitenskap.
Som et eks. betrakter noen mennesker eksperimentering som et unikt trekk ved vitenskap. Mens evolusjonær biologi driver ofte uten eksperimentering, og den eminente evolusjonsbiologen Ernst Mayr hevdet at lover og eksperimenter ofte er uhensiktsmessige teknikker for evolusjonsbiologi. (Mayr, 2000)
Mange benytter også testbarhet som kriterium for vitenskap. Men i så fall, er f.eks. streng-teori, i sin nåværende formulering, ikke å betrakte som vitenskap. (Ellis & Silk, 2014). Om dette er tilfellet, hva skulle vi i så fall gjøre? Ekskludere streng-teori fra vitenskap, og over i filosofi-avdelingen? Om svaret er 'ingenting', så er det ikke grunn til å bry seg om å lage demarkasjons-kriterier i det hele.
I så fall hva er det som er vitenskap? Sich (2012) har et mye bredere syn på vitenskap, som inkluderer all slags kunnskap som kan oppnås ved handlinger for å vise eller bevise noe. De ulike vitenskaps-disipliner kjennetegnes så ved sine emneområder. Under en slik synsvinkel kan de fleste forsøk på å vinne kunnskap innen et område, kategoriseres som vitenskap. De ulike emne-områdene har så ulike metoder for å finne svar på spørsmål. I matematikk ved å anvende formelle bevis, i fysikk ved eksperimentering, i evolusjonsbiologi ved å henvise til fossilregisteret etc. Om det da skulle være noe kriterium som skilte vitenskap fra ikke-vitenskap, ville det være at anvendt metodologi samsvarte godt med området som ble undersøkt.
Bilde 2. Empirisk metode
Noen argumenterer for at metodologisk naturalisme ikke er en forutsetning for kunnskap, men at det er en forutsetning for vitenskap (Kojonen, 2016). Men under en slik merkelapp, slutter vitenskap å gjøre noe eget arbeid, for uten å gruppere sammen noen få emner, uten skikkelig begrunnelse. Selv ifølge Kojonen har hvert menneske sine individuelle metodologier. Derfor blir det å tilfeldig gruppere sammen noen få valgte områder, som har lite felles i et spann, synes ikke å oppnå noe spesielt. Uten kanskje da å uttrykke en vag historisk sammenheng mellom noen få emner.
Før 1800-tallet var metodologisk naturalisme hovedsakelig knyttet til fysikk, der det sannsynligvis er mest passende. Men på 1800-tallet førte framveksten av filosofisk naturalisme til at at metodologisk naturalisme ble benyttet på vitenskaper som tidligere ikke hadde inkludert den. Darwin inkluderte metodologisk naturalisme innen biologi; Freud introduserte metodologisk naturalisme innen psykologi og Marx introduserte metodologisk naturalisme innen økonomi (selv om Adams Smiths 'usynlige hand' var en forløper.) (Dilley, 2013; Futuyma, 1998)
Forut for dette, var redusering av disse vitenskapene til fysikk, langt fra en forutgående konklusjon. Selv om det fantes mennesker som mente alt i livet er reduserbart til fysikk, så er det primært i denne tidsperioden at det ble en forutsatt regel for all vitenskap, ikke bare naturvitenskapene.
Bilde 3. Ett hovedskille innen vitenskap
3. Naturalismens metodologisk overtakelse av undersøkelser
En grunn til at naturalisme ble etablert som metodologi, er mislykkethet i ha konkurrerende metodologier. I vitenskaper som hadde betydelige egne metodologiske tradisjoner, som matematikk og logikk, hadde naturalismen minimal innflytelse. Selv om betydelige matematikere (Hilbert, Whitehead og B. Russell) alle fulgte matematisk naturalisme, som Principia Mathematica viser, så kunne fremdeles ideene til Cantor og Gödel trives, fordi metodologien ikke avhang av naturalisme som sådan.
Men intet annet område hadde en sterk nok eksisterende metodologi til å stå i veien for naturalisme. Derfor, ettersom naturalistiske metodologier vokste både i evne og dekning, startet flere og flere områder å adoptere dem. [Mange moderne teologer har vendt seg til å se teologi bare som en unik form for sosial dynamikk. Under dette synet er ikke teologi om Gud, i og for seg, men om menneskelige tanker om Gud. Heller enn å forsøke å forstå hvem Gud er, har disse teologer hovedsakelig forsøkt å naturalisere det overnaturlige ved å gjøre Gud til utveksten av våre egne ønsker, personlig, felles og som samfunn betraktet. Dette synet kan også ha sine representanter innen evangelisk teologi.]
Det har underforstått vært forutsatt at naturalisme er eneste metodologi i stand til å produsere resultater, eller for den saks skyld, å produsere en metodologi. Mange, selv blant motstandere, feiler i å se at det kan eksistere ikke-naturalistiske metodologier. På den bakgrunn kan det forstås at i valget mellom å ha en metodologi og ikke ha én, så har de fleste mennesker som søker en grundig søken etter svar, valgt å ha en metodologi. De samme mennesker tenderer å velge naturalistiske metodologier, i mangel av alternativer.
4. Å bevege seg utenfor naturalismen
Men naturalisme, både som metafysikk og metodologi, har vist seg å ha tallrike svakheter. Over de siste få tiår, hatt en vedvarende strøm av vitenskapsmenn, filosofer og andre akademikere som kritiserer deres posisjon (Gordon, 2011 Plantinga, 1998) Selv filosofiske naturalister han noen ganger sett problemet ved å adoptere et rigid naturalistisk ståsted, ikke minst når det gjelder å forsvare evolusjonsteorien på en objektiv måte (Boudry, Blanke og Braeckmann, 2010; Sarkar, 2011) Likeledes har det i senere år vært gjort arbeid for å vise verdien til ikke-naturalistiske metodologier i ulike vitenskapelige og ingeniør-sammenhenger. I 2000 brakte 'Nature of Nature' konferansen sammen mange fremragende vitenskapsfolk og filosofer, ved Baylor University. (Gordon og Dembski, 2011) Atskillige av dem som sto i motsetning til naturalismen fortsatte å treffes og arbeide sammen over tid.
2012 konferansen om 'Engineering and Metaphysics' ble holdt ved Blyth Institute for å bringe sammen noe av dette arbeidet og spørre hvorvidt ikke-naturalistiske metodologier kan bli satt i praktisk bruk. Fremgangsmåten til denne konferansen ble omsatt i boka 'Engineering and the Ultimate: An Interdisilinary Investigation of Order and Design in Nature and Craft." Det inkluderte:
i) Hvordan teologiske og filosofiske rammeverk kan bli nyttiggjort for å forbedre nåværende arkitektur (Hall, 2014)
ii) Hvordan teleologisk drevne fremgangsmåter for vitenskap ofte resulterer i forbedrede resultater, spesielt i biologi (Halsmer, Gewecke, Roman, Todd og Fitzgerald, 2014)
iii) Hvordan ikke-naturalistisk syn på kreativitet kan forbedre kognitive modeller Bartlett, 2014b)
iv) Hvordan oppdage og måle menneskelig kapasitet for å utføre algoritmisk vanskelige problemer (Holloway, 2014)
v) Hvordan oppdage innflytelsen av teleologi på et resultat (Ewert, Dembski og Marks, 2014)
vi) Hvordan et holistisk syn på selv-replikering kan forbedre undersøkelse av opprinnelse-til-liv scenarier (Mignea, 2014)
Bilde 4. Samme metodologi -ulikt resultat
5. Utvikle alternativer til metodologisk naturalisme
Disse glimtene fra 'Engineering and Metaphysics' konferansen ga forhåpninger om muligheten for en ikke-naturalistisk vitenskap. Mens disse artiklene viste isolerte tilfeller hvor ikke-naturalisme kunne fungere i vitenskap, forsynte ingen mal som med rette kunne kalles en metodologi. Derfor ble det planlagt en annen konferanse med mål om å utvikle metodologier som ikke var basert på naturalisme, innen ulike vitenskaper. Denne konferansen var 2016 'Conference on Alternatives to Methodological Naturalism', og boka vi refererer fra inneholder oppfølgingen av den konferansen. Målet var ikke nødvendigvis å danne en fullt-utviklet metodologi for en spesiell vitenskaps-disiplin, men å ha en tverr-faglig samtale om hvor, hvorfor og hvordan alternativer til metodologisk naturalisme kunne fungere.
Del I i denne boka diskuterer problemer med naturalisme og demarkasjons-kriterier i vitenskapen. Disse artiklene uttrykker tilkort-kommenheten ved metodologisk naturalisme generelt, men også generelle forslag basert på undersøkelsen i seg selv.
Del II går dypere i hvordan alternativer til metodologisk naturalisme kan bli dannet, inkludert hvordan inkorporere ulike aspekter av ikke-naturalistisk tenkning inn i metodologier. Denne delen inkluderer artikler om matematikk, teleologi, analogi, teologi og andre emner som klargjør hvordan disse bitene virker sammen i utvikling av kunnskap innen ulike emner. Den inkluderer også evt. tilbakesteg og emner, som kan oppstå ved å benytte ikke-naturalistiske metodologier, og hvordan disse kan forminskes.
Endelig inneholder del III spesifikke forslag for spesifikke områder. Disse emnene spenner fra økonomi til computer-vitenskap, og viser både i hovedtrekk og detalj hvordan alternativer til metodologisk naturalisme kan inkorporeres i emnet.
'Nature of Nature' konferansen etablerte behovet for andre tilnærminger til vitenskap. '
'Engineering and Metaphysics' konferansen viste at ikke-naturalistiske tilnærminger til kunnskap kan være fruktbare. Nå starter 'Alternatives to Methodological Naturalism' konferansen diskusjonen om hvordan dette kan implementeres i større målestokk.
Les og tenk. Vurder så hvorvidt disse ideene kan anvendes på noe vis i ditt felt og dine spørsmål, samt hvorvidt disse ideene kan forbedre egne metodologier.
Oversatt av Asbjørn E. Lund
(Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, evt. untatt det 1., og er satt inn av undertegnede, se lenke i Bilde-nr)